Opplading til sumarleir, #3

Ja, folkens, episode tre i den vesle biletføljetongen vår er endeleg her. Denne gongen skrur me klokka tilbake til retteleg gamle dagar, til den gongen då Kjell Magne Bondevik var stasminister. I dei tidene var 2011-russen framleis berre åttandeklassingar, klimaspørsmålet var framleis sjeldan på dagsorden utanfor naturfagsbøkene, Noreg låg tjue plassar under Sverige og Danmark på FIFA-rankinga, underskriftskampanjen Slepp nynorsken til! samla smått ufattelege 36 000 – trettiseks tusen – underskrifter for å opphevda nynorskforbodet i VG og Dagbladet og den nye Svinesundsbrua var rykande fersk. Eg snakkar med andre ord om 2005, året då Norsk Målungdom feira 100 års sjølvstende frå Sverige med å leggja sumarleiren til Marstrand i Kungälv kommun, utanfor Göteborg.

Som du ser er det mykje som har endra seg dei siste seks åra. Bondevik er historie, 2011-russen er russ, klimakampen har dundra og gått i lange tider, Noreg ligg (i alle fall til saman …) godt over tjue plassar høgare enn Sverige og Danmark, me har bytt underskriftskampanje med maskinomsetjing-av-nettutgåvene-til-VG-og-Dagbladet-kampanje, og dei som køyrer over Svinesundsbrua har snart fullførd ein tredel av bompengeperioden.

Sumt er likevel ved det gamle: Framleis skipar me til sumarleirar, framleis kulminerer dei i ein heidundrande sumarleirfest siste kvelden. Og framleis går dette føre seg ved at kremen av norsk ungdom kler seg i høvelege klede, med høvelege frisyrar og drikk høveleg appelsinbrus med fotofjeset parat. Sjå berre her:

Halldis og Jens er kledde til fest!

Her er i sanning det som på sidemål heiter «Kodak Moment». Legg særleg merke til Arild Rønsen-looken på skjorta til den kjekke (og den gongen også unge) herremannen til høgre!

Ufriviljug humor per tekstmelding

Medan debatten går i Klassekampen om kor fæle nynorskfolk er til å kjefta og klaga på kvarandre, har eg hatt eit lesarbrev om sidemål på trykk i Stavanger Aftenblad. Og reaksjonen kom relativt raskt – her er ei tekstmelding eg fekk 16.28 i ettermiddag, som eg må innrømma at fekk meg til å trekkja godt på smilebandet:

Jeg viser til ditt innlegg i Stavanger Aftenblad i dag. Nynorsk er en pest og en plage og slike som deg burde flytte til fjells hvor dere kan knote sammmen hele dagen på dette grusomme målet. Mvh/(fullt namn)

Eg veit ikkje heilt kva som er løgnast: At ein 51 år gamal mann (med flott stillingstittel og høg løn) synest det er heilt på sin plass å spora opp og senda slike tekstmeldingar til ungdomar som engasjerer seg i organisasjonslivet? Eller det lett paradoksale uttrykket frustrasjonen tek i det avsendaren lirer av seg krinsrekord i usakleg innhald, pakka inn i ei forunderleg sober form (“med vennlig hilsen” og fullt namn, liksom)?

Uan-z: Etter å ha humra litt for meg sjølv, tenkte eg at eg måtte jo vera høfleg og skriva tilbake. Så vår ven fekk litt smiger per SMS i retur:

Takk for omtanken, men eg trivest godt med å bruka nynorsk i urbane omgjevnader. Og dersom eg hadde flytt til fjells, ville eg jo gått glipp av alle dei konstruktive tilbakemeldingane frå storsinna kjernekarar som deg. <3
Varme målhelsingar frå Vebjørn

Korrespondansen har inntil vidare stoppa der. I mellomtida: Skulle det vera fleire nynorskhatarar med utblåsingsbehov der ute, så er eg tilgjengeleg på 924 16 527. Ver merksam på at innsende meldingar kan hamna ute på verdsveven, men eg skal ikkje publisera namn. Trur eg. 😉